Valg i livet...

Er blitt sjukmeldt, da får enn mye tid til å tenke. akkuratt nå er det en del valg jeg står ovenfor. Tenker på å si opp jobben, flytte og begynne på nytt. Flytte til Haugesund. Flytte vekk fra Nærbø, flytte vekk fra dårlige miljøer, vekk fra rykter og oppfatninger folk rundt har bestemt seg for. Begynne på nytt, et sted der ingen kjenner meg, få ny jobb og prøve noe nytt. Møte nye mennesker og utvikle bekjent til venn, venn til..... Men det er skummelt, hav hvis det ikke funker. Hva hvis jeg går på trynet. Er ganske merkelig hvordan underbevisstheten fungerer. Når man gjennom ganske mange år møter mennesker som man tror vil deg godt, du slipper de inn på deg og stoler på dem. Men så viser det seg at de er falske, de bruker deg og manipulerer deg til å tro masse som ikke stemmer. Og man opplever noe med disse personene som lager sår for livet og du aner ikke hvordan du skal få det til å gro. Da slutter man å stole på folk, da er man skeptisk til alle og alt det folk sier og gjør mot deg. Og selv om du prøver å ikke være det så ligger det i underbevistheten. Enn er skeptisk til alle og får tanker om at alle stikker til slutt og man bør ikke stole på folk.

Hva da når man møter noen som ikke er på denne måten, personer som vil deg godt. Som bryr seg og vil hjelpe. Hva gjør man da, når du ikke klarer stole på noen og du klarer ikke glemme ting som har skjedd fordi du er overbevist om at noe lignende kommer til å skje igjen. Du har en veldig frykt for å bli såret. Og den sjansen med å slippe noen helt innpå deg er nesten umulig å ta.
Those who want fall, will never learn how to fly...
Er noe sant i det, enn må prøve noen ganger, må ta noen rsiker. men samme hvor mye man vil så går det ikke. Jeg klarer ikke glemme. Men med tiden så går det kansje...

Så skal jeg nå si opp jobben, pakke sammen og flytte.. begynne på nytt??

møkklei.........

Har det egentlig veldig bra for tia, har en god fred inni meg og det er deilig:)
Men skal nå få ut litt frustrasjon her kjære leser...
Møkklei, menneskene rundt meg som er så veldig høytidlige. de har så fantastisk "omtanke" for de rundt seg. de bryr seg sånn. eller? det er ei fin maske å bære når man er en "god kristen" har alltid det punketlige "hvordan går det med deg" og "du veit at jeg er her hvis det er noe"
møkklei, alle de fasadene som er ute å går rundt meg. Det som som gjelder er hvordan enn sjøl har det, hva som man kan gjøre for å glede enn selv. Men man kan alltids ta kontakt hvis man får en dag der ting er litt tungt pga SELVFORSKYLDTE problemene sine. det er så vannvittig falskt. Kjenner et vanvittig sinne bygger seg opp nå, kansje fordi jeg kjenner litt for mange av disse. Disse falske maskene som er rundt over alt. der alt bygger rundt enn selv men skal hele tia gå rundt å gi sin omsorg for andre. det er kun ORD. det null sammenheng med gjerninger. Bare for å opprettholde den flotte kristne fasaden å opprettholde det at det er noen der når de dagene der man trenger noen å pøse på med alle problemene sine. Kjenner jeg er drittlei av å sitte der å nikke medfølende og si ja jeg forstår jeg forstår. Ta heller tak i ting å gjør noe med det. dra opp hue fra sanda å se verden rundt seg. Verden har faktisk ikke en omkrets rundt enn sjølv. Å de personene som alltid blir tatt som en selvfølge og skal alltid stille opp, det er muligheter for at de våkner opp en dag og da er det noe. bedre å gå uten noen når man gjør det selv når man er med noen...
Våkn opp!!!!

three days....

har tenkt litt på noe.. enkelte ganger står man ovenfor noen situasjoner som virker håpløse. kan være et vanskelig valg, en dag som vekker vonde minner og savn, en situasjon der man bare ikke ser en utvei og det er bare håpløst! jeg er i en sånn type situasjon nå.. det virker veldig håpløst. men så kom jeg plutselig til å tenke på at jeg har vært i ulike situasjoner før der ting virker håpløst. men jeg har jo kommet meg igjennom det. jeg har jo alltid blitt bært gjennom det som virker så fullstendig håpløst. Denne situasjonen blir nok den vanskeligste hitil. men jeg må jo bare velge å tro at også denne gangen blir jeg bært gjennom det. også denne gangen får jeg akkuratt den styrken jeg trengerm akuratt den energien, akuratt den freden jeg trenger for å komme ut av det. selv om enn ikke alltdi ser enden på ting så er det jo heldigvis enn som gjør det! han veit akkuratt hva jeg trenger og han veit hva som skal til for at jeg blir bært i gjennom og da kan jeg vell ikke gjøre annet enn å stole på det. Så 4 september du vil bli en dag der alt virker håpløst og jeg vil aldri finne en mening med situasjonen. men jeg vil bli bært gjennom og få akuratt den styrken jeg må ha for den dagen og dagene etter.

Så hvis du tilfeldigvis leser dette så ta dette rådet fra en som veit hva det vil si å oppleve at det ikke er noe mening i en situasjon og det kan se håpløst ut. Du vil få den styrken du trenger, det er en som veit hva du behøver av styrke og energi til å komme deg i gjennom det! stol på det.

Så selv om den dagen blir tøff og dagene før så får jeg styrken til å komme meg igjenom!

http://

valg!

Valg i livet! noen valg er lette, du veit med en gang hva som er det riktige for deg og du velger det med lett hjerte. Du kjenner det i hue og med hjerte hva som er rett for deg og du bare gjør det, for du kjenner det er det rette for deg. Sånne valg er deilige. Når du kjenner at det bare riktig, du tenker ikke på at noe annet er mer riktig. Du veit med det selv at det er det rette!

Når man blir elder er det sinnsykt mange valg man må ta stilling til. valg som er med å bestemme mye av livet ditt. valg av skole, utdannelse, jobb, sted og bo osv.

men så har vi andre valg, valg som er vanskelige å kan ha konsekvenser. valg som er vanskelige å ta. enn veit ikke hva man skal velge. hva er det riktige? når veit man hva enn skal velge. enn klarer ikke leve med verken det ene eller andre. samme hva valget blir så er det vondt. tankene surrer rundt det hele tia! du grubler å tenker fram og tilbake. hva skal jeg gjøre, hva er det rette for meg? noen ganger i livet får vi noen valg vi må ta som syntes umulige. du kan søke råd og høre hva andre mener. men når alt kommer til alt må du ta valget. finne ut hva som er det rette.

hvordan blir man sikker. hvordan kan man kjenne i hjertet at dette er det riktige. hvordan får man en fred at man er på riktig vei og at man kan sikkert gå videre.?? hvordan blir man egentlig kvitt alle valg og spørsmål man må ta stilling til å hvorfor skal alt være så komplisert og uendelig vanskelig...

skriving er terapi!

skriving er terapi, har jeg hørt folk sagt! Det er veldig sant, hvertfall for meg! men nå for tiden er det bare vondt å skrive! er vell mange av de tankene jeg går å tenker på å det jeg går å føler er ikke så godt! så tar vell litt tid før alle tankene mine kommer ned på papiret! har skrevet mange sangtekster og dikt! men nå står alt stille. det er bare vondt og masse smerte med tankene som kommer! savn, knuste hjerter, tvil og håpløshet.. er det noe som en dag kan bli bra igjen? det virker så veldig håpløst alt! så sinnsykt rart hvordan ting kan gå fra det ene øyeblikket der du føler en skikkelig glede og håpet er så stort! men på et minnutt kan alt bli rivd ned, å du sitter der igjen med egentlig ingenting!

NOEN DIKT!!!

TID LEGER ALLE SÅR?
tårene faller... adjø, ordene svei. hva var det de mente, adjø.... hva nå...
det svir på innsiden, ser ingen slutt. drømmer om når tårene er glede og
bekymringene små.
ensomheten tar større og større plass, tid leger alle sår, men ensomheten spres
i alle årer i kroppen. lengsler og drømmer slåkner langsomt. abstinensen tar
slutt og kroppen stille går til ro. det hviskes langt der ute adjø, adjø..
blodet sakte slutter og strømme hjerte sakte slutter å dunke.
adjø, adjø!

VENN!!
kvelden aleine sa mer enn dine ord noen gang har sagt. tomheten fra ordene
visner her jeg sitter å føler på ensomheten stille kommer. den legger fra seg
tanker om at ordene var bare ord, uten innhold og mening.
dagene der jeg ikke hører fra deg. og all ordene du har lovet meg, alt som har
blitt sagt mellom oss er visna vekk. du lovet å gi dine ord til meg. jeg igjen
brente meg på dine ord, tomme.
sinne har lagt seg, ensomheter dukker opp... legger igjen tanken om framtia, om
dine ord noen gang kan bli med en mening og innhold. ser du en gang hva de
ordene som aldri kom gjorde..

Neste sving!!
det kom så brått, så uvirkelig nært.
det kjennes så rart og så fjernt.
venting på venting, tanke på tanke.
en redsel om å ikke vite, hva som venter bak neste sving.
viljen står sterkere enn troen, i et lite sekund.
svingen er så uklar og brå.
hva er det som venter meg nå?
det kom så brått, så uvirkelig nært.
det kjennes så rart og så fjernt.
venting på venting, tanke på tanke.
Hva venter meg nå?